Mitt svar på kombucha-kritikk

Kombucha kritikk

Den 28. mai kunne du lese en kritisk tekst om kombucha, surfprodusent Maren Aasen og undertegnede på Facebook-siden til klinisk ernæringsfysiolog Mari Borge Eskerud. Jeg lovet meg selv for noen år tilbake at jeg aldri mer skulle bruke min tid på å diskutere eller prøve å forsvare meg over usannheter og krasse uttalelser om meg i sosiale medier. Mitt svar til Eskerud er i så måte et unntak fra regelen og det er ikke min intensjon å brygge opp til mer debatt. Men når både Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad, Adresseavisen og flere andre aviser lager en amputert sak på dette og drar inn flere andre i saken som skal synse i vei, så synes jeg det er betimelig å stå opp for meg selv, også på mine egne kanaler. Du kan lese saken slik den er blåst opp i de større avisene HER! For litt ytterligere kuriosa vil jeg opplyse at Eskerud har hisset seg opp over et blogginnlegg som har stått på trykk på min blogg i mer enn 6 år og kommunisert i tråd med min bestselgende bok Fermentering som har vært på markedet siden 2016. Så dette er vel strengt tatt ikke noe «hot news».

Du finner mitt svar til Eskerud lengre nede i dette innlegget. Aller først kan du få lese den kliniske ernæringsfysiologen sin tekst, slik den ble publisert 28. mai på hennes Facebook-side. Her kommer den:

«På tide å snakke om Kombucha! 

Har du hørt at det er sunt å innta før? 
Hva har du hørt at det hjelper mot? 

Først og fremst, hva er det egentlig? 
Sitat fra artikkelen «Kombucha: a systematic review of the empirical evidence of human health benefit» av Kapp JM et al 2019: 

“Kombucha” is a beverage made by fermenting tea (generally black tea or sometimes green and oolong tea) and sugar, with a Symbiotic Culture Of Bacteria and Yeast (SCOBY) [7], generally for 7–10 days. The SCOBY is a biofilm of microorganisms resembling a mushroom cap, which becomes a starter for subsequent brews. The SCOBY comprises various acetic acid bacteria. After fermentation, kombucha is a cocktail of chemical components [11], [12], including sugars; tea polyphenols; organic food acids; fiber; ethanol; amino acids including lysine; essential elements such as Cu, Fe, Mn, Ni, and Zn; water-soluble vitamins such as vitamin C, and several B vitamins; carbon dioxide; antibiotic substances; and hydrolytic enzymes [1].

Altså mye gode greier, men hvor mye, og hvor bra er det egentlig? 

Mange kombucha-entusiaster fronter drikken som svært helsebringende, men hva sier egentlig forskningen? 

Det er nemlig nylig kommet en artikkel som undersøkte forskningen som er gjort på kombucha, for å se hva eviden egentlig er. Og gjettt hva! 

Det finnes ingen studier på mennesker. 

Eller, det finnes 1, men den svarer egentlig ikke på noe særlig relevant, samt at den ikke var placebokontrollert. 

Det finnes altså ingen vitenskapelig bakgrunn for å hevde noe som helst om helsefordelene av kombucha. Men hva sies om den da? 

Gry Hammer skriver på sin blogg at: 
Kombucha er en fordøyelseshjelper ved sine probiotiske egenskaper, men inneholder også glukuronsyre i små mengder. Denne syren virker avgiftende og hemmende på unormal celledeling, ifølge noen kilder. Normalt sørger leveren for å produsere denne syren i passe porsjoner, men når leveren blir overbelastet av giftstoffer, vil kombucha hjelpe leveren i dets avgiftingsarbeid. Jeg har også lest at kombucha avgifter via nyrene, slik at mange vil kjenne litt ”puls/dunking” i nyrene i starten når man innfører kombucha i kosten.

Det er mye mystikk knyttet til kombucha og den prises for sine immunstyrkende egenskaper. Mange kreft- og aids-overlevende gir æren til Kombucha for deres varige gode helse og helbred. Jeg har selv mottatt min kombucha-baby fra en fantastisk dame som har vært kreftfri i over 10 år, tidligere operert for brystkreft 2 ganger. Hvorvidt kombucha kan skryte på seg å ha en slike egenskaper, det kan diskuteres. Jeg er sikker på det er smart å drikke kombucha for bedring av tarmhelse og næringsopptak. Utover det er jeg forsiktig med å nøre opp under mytene og prøver å nyansere dette grundig på alle mine kurs.

Et par kommentarer til det! 
1. Ingen matvare «hjelper leveren å avgifte». I alle fall ikke som er kjent enda. Leveren er et supert organ som klarer seg selv, så lenge den ikke blir skadet. Og da merker du det kjapt. Du blir nemlig gul. 
2. Akkurat samme med nyrene dine
3. Dette er vel et kroneksempel på å nøre oppunder. Vi har kjempegod medisinsk behandling mot både kreft og aids, så å tillegge litt saft med melkesyrebakterier helbredende egenskaper er ganske drøyt. 
4. Bra avslutning, men hjelper lite etter et par avsnitt med «opp-nøring». 

Surf Kombucha, som produserer drikken skriver på sin nettside: 
* Syrer (blant annet glukuronsyre, smørsyre, laktatsyre, kaprylsyre, sitronsyre osv.). Glukuronsyre eller glukuronsyrelingnende syrer i kombucha virker avgiftende. Glukoronsyre dannes naturlig i lever og hjelper til med å avgifte/detoxe kroppen.
* Aminosyrer, byggesteinene til proteiner
* Selv om kombucha har lav pH, er den basedannende i kroppen og hjelper til med å senke/stabilisere pH.

1. Igjen med denne avgiftningen og detoxen! It’s not a thing people!! Det er veldig strenge regler for hva man kan hevde om innholdet i en matvare og helseeffekt. Detox er ikke nevnt her, fordi det ikke er en ting, men det betyr ikke at det er greit å skrive. 
2. Hvor mye proteiner det kan være i en drikk basert på vann, sukker og gjær er jeg svært skeptisk til. 
3. PH er også et konsept som er lenger ut på jordet enn jeg har vært. Matvarer du inntar kan ikke påvirke pH i blodet ditt. Alt er surt etter magesekken uansett, og endres pH i blodet ditt blir du dritsyk og må legges inn asap. No joke. 

Ok, hvorfor er dette viktig? 

Det er viktig fordi det er ugreit å hevde ting som ikke har rot i virkeligheten. Det er lureri og det er uetisk. Det er mulig man tror på det selv, men det er fortsatt ikke ok. 

Men bør man ikke drikke kombucha da? 
Jo, det må du gjerne gjøre! Det er grunn til å tro at å innta fermentert mat å drikke(selv foretrekker jeg øl fremfor svakt søt te men det er nå bare meg) har helsefordeler. Kanskje bidrar kombucha til å bedre tarmflorasammensetningen. Men per nå vet vi ikke det!»

HER KAN DU LESE MITT SVAR TIL ESKERUD:

For det første så kan jeg ikke stå inne for alle kombucha-entusiasters ulike påståtte helsegevinster om kombucha, men kan svare for det jeg selv har skrevet om kombucha på min blogg, nettside og bøker om fermentering. 

For det andre har jeg etterhvert lite respekt for kliniske ernæringsfysiologer og andre ernæringsspesialister som har fått det for seg at aggressiv og nedsettende retorikk er en gunstig måte å fremme hva de anser som riktig i en ernæringsdebatt de selv er premissleverandører for. Jeg oppfatter at Eskerud sin agenda er å kritisere kombucha-entusiaster for usanne påstander om kombucha. Hun tolker meg feil, ilegger meg meninger jeg aldri har formidlet og løfter meg som en slags fanebærer for alle kombucha-entusiaster sine mange uttalelser om kombucha (sammen med Maren Aasen). Når hun mot slutten påstår at Maren Aasen og undertegnede er uetiske og bedriver lureri ved våre påstander om kombuchas ulike helsefremmende egenskaper … ja, det mener jeg i seg selv er uetisk og regelrett ærekrenkende. 

Eskerud viser til manglende kunnskap og et behov for å være nedlatende ved å beskrive kombucha som svakt søt te, men beskriver øl, som hun foretrekker, ved sitt ekte navn i samme setning. Et annet sted beskriver hun kombucha som saft med melkesyrebakterier og enda et sted i teksten skriver hun at kombucha er basert på vann, sukker og gjær. Ingen av disse fremstillingene er riktige. Kombucha er en flere tusen år gammel drikk, som er basert på sort eller grønn te, sukker og en unik gjæringskultur, en såkalt symbiotisk koloni av bakterier som er melkesyreproduserende, samt gjærsopper. Selv om den ikke er forsket spesielt mye på, så har vi erfaringsbasert kunnskap om drikken fra Kina, Tibet, Russland og flere Østeuropeiske land.

Noe som kanskje forbauser meg mest er at den kliniske ernæringsfysiologen skriver at hun foretrekker øl i stedet for kombucha, dersom hun kan velge mellom to fermenterte alternativer. En klinisk ernæringsfysiolog burde konsentrere seg om å kritisere produsenter og formidlere av mat og drikke som utgjør et problem for folkehelsa, siden vedkommende er utdannet til å vektlegge statens kostholdsråd. Å bruke sin tid på en, i Norsk sammenheng, eksotisk fermentert drikk som maks 1 promille av Norges befolkning skatter og ilegger helsefremmende egenskaper, synes jeg er en rar disponering av krefter. Denne drikken utgjør ikke noen potensiell fare med mindre man drikker mange liter og/eller er alvorlig syk. Drikker du mange liter øl, så vil jeg tro konsekvensene vil være langt mer alvorlige. Overkonsum av vin og øl, som begge er eksempler på fermenterte drikker, er et samfunnsproblem. Det finnes svært mye forskning som relaterer alkohol til flere av våre livsstilssykdommer. Alkohol er kreftfremkallende og selv et lavt alkoholforbruk gir økt kreftrisiko. I tillegg vet vi at øl og vin belaster leveren, hvis jobb blant mange oppgaver, er å fungere som rensestasjon for blodet ved å bryte ned avfallsstoffer, giftstoffer, alkohol og gamle blodceller. Dette kaller jeg avgiftning eller detox. Når kombucha inneholder en spesifikk organisk syre som støtter leveren når den forsøker å rense blodet for blant annet alkohol, så vil jeg driste meg til å anbefale at folk flest drikker et glass kombucha både før og etter alkoholkonsum. Jeg har brygget kombucha og holdt kurs om hvordan brygge denne tradisjonsdrikken i 10 år. Den tilbakemeldingen jeg oftest får fra mine lesere og kursdeltakere er at de drikker mye mindre vin og øl etter at de startet med å brygge sin egen kombucha. Jeg vil tro det er mange ektefeller og barn som kan glede seg over en slik positiv effekt av å få kombucha i hus.

Jeg har i mange år vært en ivrig formidler av matkultur og løftet våre forfedres matskatter frem i lyset. Kombucha er en av mange og kanskje den mest myteomspunne av dem alle, og jeg forteller også om mytene, om historiene knyttet til drikken som har et slikt historisk sus over seg. 

I mine bøker, på kurs og på nettsiden min forteller jeg nyansert hva kombucha er, hvordan den tradisjonelt har blitt brukt og hvilken rolle den har fått som helsedrikk i dag, og hvorfor. Jeg er ikke en klinisk ernæringsfysiolog men har akademisk bakgrunn fra fag som statsvitenskap, litteraturvitenskap, medievitenskap, samt folkekultur og massekultur. Min matformidling bærer preg av min faglige bakgrunn, når jeg skriver om nærende og bærekraftig mat både for mennesket og jorda, sett med moderne- men også med kulturhistoriske briller. Jeg synes det er spennende med de mange historiene knyttet til ulike fenomener. Å få en mest mulig bred forestilling av hva det er vi har med å gjøre. Kombucha er et godt eksempel på et fenomen med mange historier og påstander knyttet til seg. På mine mange kurs i løpet av disse årene er det også flere leger, kliniske ernæringsfysiologer og diverse kostholdseksperter som har funnet veien blant tusenvis av kursdeltakerne. Jeg er ganske sikker på at ingen av disse vil prøve å vri og bukte på mine uttalelser slik Eskerud gjør, fordi mitt mål er å gi en nyansert fremstilling av drikken, både faglig og kulturhistorisk på lik linje med alt annet jeg formidler.

Eskerud kan vel ikke mene at jeg skal stå til rette for alle kombucha-entusiasters påstander om hva kombucha skal være godt for? Da synes jeg hun legger for mye ansvar på et enkelt menneske og det oppleves som alt annet enn rettferdig! Hun skal ha for at hun går hardt ut og prøver å ta meg, Maren Aasen bak Surf kombucha og andre kombucha-entusiaster med å argumentere for at vi mangler studier for våre mange uttalelser om kombucha sine ulike helsegevinster. På hennes tredje punkt hvor hun spesifikt går gjennom teksten min, så er jeg fremdeles i stuss om hva hun egentlig prøver å si. Det er en salig blanding av at jeg nører opp om- og at jeg tilsynelatende har skrevet at melkesyrebakterier er helbredende. Jeg klarer ikke å lese samme konklusjoner ut av min tekst som det hun gjør, og jeg skriver ikke et eneste sted at melkesyrebakterier er helbredende. 

Når jeg skriver om at glukoronsyre støtter leveren i dets avgiftning så er det vitenskapelig belegg for å komme med denne påstanden. Jeg finner også forskning som underbygger påstander om detox, antioksidantnivå og styrking av immunforsvar.

Når det er sagt, så er jeg minst like opptatt av hvilken erfaring menneskeheten har med enkelte mat- og drikkeemner som hvor mange vitenskapelige studier som kan bekrefte det samme. Kyllingkraft har for eksempel fått kallenavnet Jewish penicillin, fordi den oppleves så styrkende og nærende på syke og svake. Men det finnes få placebokontrollerte studier gjort på mennesker som bekrefter det kulturer over mange kontinent og i tusener av år har visst; at kraft gjør godt for magen og styrker kroppen. Det samme gjelder kombucha. Jeg har aldri påstått at kombucha er helbredende, men jeg har formidlet at kombucha har gjennom historien blitt ansett som en styrkende og helbredende drikk. Det er hverken uetisk eller lureri. Det er en sannhet og jeg formidler matkultur og matkunnskap. 

Kombucha er ikke farlig, men om det er spesielt helbredende, det vet jeg heller ikke. Jeg er imidlertid veldig sikker på at kombucha vil utgjøre et gunstig fermentert tilskudd i kraft av sine melkesyreproduserende bakterier, sine organiske syrer og sin antioksidant virking. Jeg lager kombucha på svart og eller grønn te. Det finnes mange studier som bekrefter at grønn te har helsebringende egenskaper. Sukkernivået i kombucha skal ikke være på mer enn 2 gram per liter, som gjør at dette er en sunn drikk, med lite sukker, rik på antioksidanter og en kilde til nyttige bakteriestammer. Alkoholnivået er så lavt at kombucha defineres som alkoholfri. Jeg oppfordrer Eskerud til å slutte med å spre frykt om en drikk som jeg mener er forbausende ufarlig. Jeg finner ikke noe drøyt i mine skriftlige fremleggelser av kombucha, derimot synes jeg hennes måte å vrenge på informasjon er både ufin og drøy. Jeg ønsker at Eskerud fortsetter sitt gode arbeid med å hjelpe folk med sensitive mager, som hun så flott har gjort i bokform og på bloggen sin. Kanskje enda mer håper jeg at hun bruker sin tittel og påvirkningskraft til å få ned forbruket av for eksempel alkohol, som i motsetning til kombucha utgjør en reell fare for folkehelsa, både fysisk og psykososialt. 

Kategori: Kategori: Ukategorisert

Takk for at du deler kunnskapen med dine venner!