Nå må vi bære bøndene våre på gullstoler!

Et regjeringsskifte og en ny hellig treeniget synes å bli vår politiske virkelighet frem til neste stortingsvalg. De vil nok ha noen heftige diskusjoner om oljeborring, skatter, strøm- og klimaavgifter. Men jeg håper og tror at bærekraftig matproduksjon blir en viktig post på agendaen, at folket og media krever at det vedvarende fokuseres på gjennom hele perioden.

En bærekraftig matproduksjon betyr at bøndene får skikkelig betalt for jobben de gjør, at dyra har det godt, at kulturlandskapet blir pleiet og at jordsmonnet ikke utarmes av produksjonsmetodene. Det betyr også at vi som forbrukere må verdsette dette, ved å velge den beste maten når vi går i butikken, være villige til å betale hva det faktisk koster å produsere maten vår.

Jeg synes det er utrolig viktig å gjøre ære på våre egne bønder i stedet for å sammenligne det de produserer med billige, importerte alternativer, slik at de blir presset til å jobbe på akkord med sine verdier rundt dyrevelferd – eller bruke gift i matproduksjonen som truer både deres egen og forbrukerens helse. Også politikerne må være sitt ansvar bevisst og skape et regelverk som jobber med naturen og ikke mot. Sentralisering, sammenslåing og stadig billigere mat er ikke forenlig med en verdibasert matproduksjon. Det er umulig. Noe må få være hellig i vårt markedsstyrte hurtigtog av et samfunn.

Vi burde bære bøndene våre på gullstoler, for det er de som forvalter vår største verdi, nemlig matjorda. Fra jord til bord. Vi gjør oss svært sårbare dersom overvekten av næringstilgangen vår skal komme fra import. Selv om handel ofte kan være redningen for fattige samfunn, må vi unngå å samtidig ødelegge vårt eget næringsgrunnlag. Vi må kunne tenke to tanker samtidig.

Opaker gård, Horgen gård, Wirgenes gård, Evig grønne enger og Nedre Skinnes Gård er eksempler som viser at produksjon av kjøtt, korn og grønnsaker kan være en del av løsningen på klimaproblemene. Ved sine produksjonsmetoder “fanges” karbonet og bindes til jorden i stedet for å bidra til økte klimagasser. På verdensbasis representerer jordbruket et stort problem av mange årsaker. Vi må drifte jorda i større grad gjennom kretsløpsbaserte systemer, og i mindre skala. Ja, det krever mer arbeidskraft og flere arbeidstimer, men dette er ikke noe godt motargument når finansfolk i neste øyeblikk ber om lån med negativ rente, i bytte mot en lovnad om at sysselsettingen skal økes. Her snakker jeg ikke om økologi, jeg snakker om dypøkolog og det handler om verdier. Matjorda er vår viktigste verdi, ikke penger!

Dersom det finnes nok politisk og folkelig vilje, kan vi spise kjøtt og meieriprodukter fra vårt eget land, og som hverken skader mennesker, dyr eller miljø. I dag er dessverre det meste av kjøttproduksjonen i Norge langt fra bærekraftig – et begrep som oftest knyttes til miljø, og da gjerne klimagassutslipp. Sentraliseringspolitikken samt griske matvarekjeder er de store synderne her, hvor vi nå ser at også flere og flere lokale slakteri legges ned. Hvordan skal vi kunne ivareta verdiene våre og dyrevelferden med en slik politikk?

Jeg håper inderlig at SP og SV bruker sin nyvunne maktposisjon sammen med AP, til å radikalt endre eksisterende landbrukspolitikk, til det beste for bonden, naturen og dyra. Bonusen blir at de positive endringene vil forplante seg til bedre helse blant hele Norges befolkning. For det er slik, at spiser vi rein og skikkelig mat, så får vi reinere og friskere kropper som evner å tenke klarere tanker. Det ligger mye sparte penger i en bra folkehelse!

Bilde: Mona Nordøy, av Gry Hammer og Anders Lerberg Kopstad foreviget på gårdsbruket Evig grønne enger, på Ask, ved Tyrifjorden.

Annet interessant og relevant lesestoff:

Live og Kristoffer vil lagre karbon i jorda og hjelpe klimaet med regenerativt landbruk.

Min nye bok: Fra jord til bord.

Artikkel i Nationen av Trond Ivar Qvale

Takk for at du deler kunnskapen med dine venner!