SITATER OG UTDRAG FRA TEKSTER JEG FINNER MENING I

Jeg leser bøker hele tiden. Mange bøker slukes og da oftest handler disse om mat. Jeg leser også en del forskning som jeg finner mye interessant i. Denne nye blogg-serien består av utdrag fra bøker, forskning og annet jeg finner mening i og som jeg ønsker å lagre på. Bloggen min er jo også for meg blitt en oppsamlings-stasjon for viktige oppskrifter og annet jeg skulle finne på å finne på å lete frem igjen, i min hverdag. Da slo også tanken meg at den kunne bli et lite bibliotek av sitater og utdrag av ulik litteratur, både for min del og din- om du skulle finne mening i det.

Jeg begynner denne nye bloggserien min med utdrag fra Niels Christian Geelmuyden sin enormt viktige bok
Sannheten på bordet. Den er forøvrig på salg hos adlibris i disse dager, du finner den HER!


Det kommer nok sikkert mange uttrekk fra den boken, da det er mye oppsiktsvekkende jeg mener man som Norsk forbruker og mat-entusiast bør forholde seg til.

Dette utdraget er hentet fra side 134 og 135 i boken og gjelder den flengende kritikk Mattilsynet fikk fra EU-kommisjonens veterinærkontor og EFTAs overvåkningsorgan ESA etter at de i 2009 inspiserte norsk dyrehold. De mente Mattilsynet ikke hadde gjort jobben sin og her er noe av årsaken til den konklusjonen, som Mattilsynet selv fant ut da de inspiserte 1/4 av alle Norges kyllinggårder og rugerier to år etter:

«Ved to tredjedeler av gårdene ble det funnet grove avvik med hensyn til stell og tilsyn. Det ble blant annet påvist mangler ved tilgang på fôr og vann, manglende rutiner for uttak og håndtering av sjuke og skadde dyr, og for dårlige avlivningsrutiner. 


Hver tredje gård hadde bløtt eller etsende strø, med tilhørende skader på dyrene. Ved fire av fem slakterier ble det avdekket brudd på gjeldende lovverk. Nesten hver femte gård hadde flere enn 23 kyllinger per kvadratmeter. I henhold til gjeldende regelverk skal 19 kyllinger dele en kvadratmeter.

Plassen blir ikke bedre ved at den dominerende slaktekyllinghybriden Ross 308 er avlet frem og patentert av det amerikanske selskapet Aviagen Group med sikte på ekstremt hurtig vekst, overdimensjonert brystparti og stor kjøttfylde. Den raske veksten påskyndes ytterligere gjennom ensrettet bruk av kraftfôr .


Avlsegenskapene og feilernæringen utgjør en stor belastning for både kyllingens skjelett og indre organer. Kroppsvekten dobles for hver dag. Hadde en nyfødt baby blitt utsatt for samme veksthastighet, ville kroppsvekten vært over 100 kilo i løpet av en måned. En kalv ville veid et tonn i løpet av fire uker. For mange kyllinger blir kroppsvekten så høy at bena knekker. Slik har det seg at mange kyllinger dør av sult like ved kraftfôret.


Nyrelidelser, uttørking og svimerker fra ammoniakken i avføringen på brystparti og føtter er utbredt. Mange utvikler også hjertesvikt fordi det hoper seg opp væske i buk og lunger. Hjertestans er en vanlig dødsårsak i kyllingens korte liv. En unaturlig dødsårsak sett i lys av at kyllingen slaktes når den har tilbakelagt en prosent av sin tilmålte levetid fra naturens side.


Dyrevelferdsloven forbyr avl som hindrer dyret i å utøve normal adferd, men håndheves åpenbart ikke når det gjelder industrikyllinger. Nærmere to millioner norske kyllinger dør hvert år av sykdom, skader og underernæring før måneden er omme. Kalkuner, som det i Norge slaktes nærmere to millioner av årlig, lider under mange av de samme problemene som kylling.


Tettheten kombinert med fraværet av dagslys, frisk luft, mosjon, og naturlig fôr gjør at smittepresset fra bakterier og parasitter blir stort. Særlig utbredt er tarmbetennelse med blødning. Fôret er derfor daglig tilsatt antibiotika, som regel Narasin. Unntakene i så måte er økologiske kyllinger. 


Hos produsenter som Holte og Stange får ikke dyrene antibiotika i fôret. Årsaken antas hovedsaklig å være at kyllingen gis bedre plass. Hadde man hatt ti kyllinger per kvadratmeter i stedet for 19, ville det ikke vært behov for antibiotika. Tettheten er altså et av hovedproblemene i konvensjonell kyllingoppdrett.


Dagens regelverk sier at hver kvadratmeter kan romme inntil 34 kg levende vekt. VG kunne i desember 2012 fortelle at Mattilsynet jobber med å EU-tilpasse dagens forskrift, slik at kyllingene må stå enda tettere.»

Vi vet at Sylvi Listhaug ønsker å effektivisere dyreholdet i Norge ytterligere. Vi har nylig bevitnet 3 dødsfall i Danmark knyttet til multiresistente bakterier som er et resultat av organisert dyremishandling i Dansk kjøttindustri. Vi blir syke av å spise syke dyr og vi biter oss selv i halen med denne grådighetspolitikken. Du kan lese/se mer om dette HER!

Du kan lese mer om forskere sine bekymringer rundt multiresistente bakterier som resultat av den voldsomme antibiotikabruken i industrialisert dyreproduksjon HER!

Er det virkelig ingen sunn fornuft igjen, når følelsene åpenbart ikke er med på å bestemme hvordan vi  skal behandle våre dyr?